Et spørsmål:
“Dersom man som særkullsbarn (myndig) godtar at sin avdøde forelders ektefelle blir sittende i uskifte…men siden angrer…? Har man da noen “angrerett” som medfører at det kan skiftes allikevel?
Med hilsen Irene”
Hei Irene,
Det er slik at et særkullsbarn som har samtykket i at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte, ikke har angrerett. Særkullsbarnet er bundet av sitt samtykke, og kan ikke gå tilbake på det med mindre det inntrer spesielle forhold som gir arvingene lovbestemt rett til å kreve uskifteboet skiftet, f.eks. at gjenlevende vanskjøtter boet slik at det er fare for at verdiene reduseres vesentlig (men det skal mye til) eller inngår nytt ekteskap.
Jeg anbefaler allikevel alltid at man søker bistand hos advokat i slike spørsmål.
Vennlig hilsen Sidsel
3 kommentarer
Hei. Jeg har et spørsmål som jeg håper du kan hjelpe meg med:
Mine foreldre ble skilt for mange år siden, og giftet seg etter hvert på hver sin kant.
Saken gjelder min far:
Han hadde to barn fra første ekteskap, min bror og meg.
Hans nye kone hadde også to barn fra første ekteskap.
De fikk 1 barn sammen.
Etter at de hadde vært gift i mange år, og blitt forholdsvis gamle, kom de med forslag om å sette opp en avtale/ektepakt som skulle gi lengstlevende adgang til å kunne sitte i uskifte med barna. Dette var vi alle helt enige om.
Vi satte oss ned sammen og skrev en avtale i fellesskap. Denne avtalen er helt privat og vi har hvert vårt eksemplar av denne. Vi følte alle at dette kunne være en grei forsikring for dem.
Min far døde for få år siden, og vi fulgte denne avtalen. Vi gjorde ingen ting for å vanskeliggjøre resten av livet for henne.
Vi er alle godt voksne mennesker, vi 5 barna. Verdiene er ikke særlig store (omkring 3 millioner), og har hele tiden vært jevnlig fordelt mellom ektefellene.
Min stemor begynner å bli gammel, og det kan vel skje at hun faller fra i løpet av få år.
Derfor lurer jeg nå på hvordan arven/boet skal fordeles mellom oss når tiden kommer.
Jeg har hørt forskjellige “amatøruttalelser” vedr. dette, – hva er riktig juridisk sett?
Mvh Øyvind Lund
Hei,
Fra lovteksten i Arveloven:
§ 26. Ved skifte mellom arvingane til førstavdøde og arvingane til lengstlevande skal uskiftebuet delast likt mellom kvar arving-gruppe når ikkje anna er fastsett. Blir buet skift medan lengstlevande ektemake lever, har lengstlevande rett til arv etter § 6 i tillegg til sin eigen part.
§ 28. Alt som attlevande ektemake rår over, høyrer med til uskiftebuet når det skal skiftast, med mindre det blir godtgjort at midlane er formue som tilhøyrer attlevande utanom buet.
Det må være godt for din stemor å ha særkullsbarn som vil det aller beste for henne, og at hun har kunnet sitte i uskiftet bo med alt “sitt”. Slik jeg forstår deg er det ikke konflikter rundt dette, for eksempel at hun har skjøttet bo på en måte dere ikke har forståelse for etc etc. Det foreligger heller ikke ektepakter eller testamente.
Når det en gang kommer til et oppgjør av boet etter din far og din stemor leser jeg lovteksten slik at boet vil deles i to.
“Hans halvdel” skal deles mellom hans 3 barn, og “Hennes halvdel” skal deles mellom hennes 3 barn.
Dreier boet seg om 3 mill, vil hver arvinggruppe motta 1,5 mill. Dere 3 deler på hans 1,5 mill, og hennes 3 barn deler på hennes 1,5 mill.
Det betyr at alle barn fra tidligere forhold vil motta kr. 500.000 hver( = 2 mill tot), mens det felles barnet vil få 1 mill.
Dere barn fra før har jo også en annen forelder dere skal arve, eller har arvet.
Jeg må ta forbehold på svaret mitt siden heller ikke jeg er jurist. Når den tid kommer at dere skal dele vil det være naturlig å spørre en jurist før den endelige delingen gjennomføres.
Med vennlig hilsen
Sidsel
Du skriver/svarer: at gjenlevende vanskjøtter boet slik at det er fare for at verdiene reduseres vesentlig (men det skal mye til) eller inngår nytt ekteskap.
Da har jeg et spørsmål.
Min far sitter i uskiftet bo, siden 1999, vi er 3 barn. Nå har den yngste bedt om at han står som kausjonist for et lån på 2,2 mill. Han er bedt om å være kausjonist for 2 mill. Slik jeg har forstått tar banken da sikkerhet/pant i hans bolig også.
Vi 2 andre tror heller ikke hun kan klare dette økonomisk, ettersom hun er på trygd.
Vil ikke det kunne forringe verdien av arven for oss to andre? Vi og han vet også at han snart bør flytte til leilighet eller annen plass da han begynner å bli gammel (74 år) og helsa ikke er på topp.
Hva kan vi to andre gjøre? kan vi kreve skifte av boet da?
Med hilsen
Jonny Solberg