Hei,

Fra Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2010:

“Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor at maksimum sparebeløp heves til 200 000 kroner, at årlig sparebeløp økes til 25 000 kroner og at maksimal alder for å nyte godt av ordningen økes med ett år.
Fradragssatsen økes til 28 pst.”

Jeg er i mitt siste BSU-år i år (33), om dette går gjennom, vil jeg kunne fortsette med BSU i 2011 også? Vet du noe mer om dette?

Hei,

Tidligere har det vært slik at endringer i BSU kan tiltres av de som ikke har brutt avtalen.
For eksempel når grensen ble hevet til kroner 150.000 kunne de som fremdeles var under 33 år fortsette sparingen opp til 150.000. Men, om man hadde nådd maksalder fikk man ikke spare opp til 150.000,-, heller ikke fikk man begynne på en ny BSU på de siste 50.000,- om man hadde hatt BSU før(som var ferdigspart eller brutt).

Så, om samme regel følges denne gangen, og denne foreslåtte endringen skulle bli vedtatt gjeldende fra 2011, vil du kunne spare 25.000 neste år, med skattefradrag på 28%.(Dog vil du ikke kunne spare opp til 200.000,- pga oppnådd alder).

Om du har mulighet til det så ville jeg uansett avventet beslutningen før jeg brøt avtalen,- selv om du er “ferdigspart” i år(33 år).

Vennlig hilsen
Sidsel

Hei,

Den som stiller seg dette spørsmålet tidlig i livet, OG legger langsiktige planer bør kunne gå pensjonisttilværelsen lyst i møte. En god alderdom forutsetter trygg økonomi. Utbetalinger fra Folketrygden er grunnpilaren i pensjonssystemet, men allikevel vil mange se at de ikke kan unne seg rare utskeielsene som pensjonister kun med den obligatoriske tjenestepensjonen og utbetalingene fra Folketrygden. Egen sparing vil være nødvendig for å oppnå den levestandarden mange ønsker seg for en aktiv penjonisttilværelse, – og spesielt om man ønsker å gå av tidlig. Ettersom folk har svært ulike preferanser knyttet til tidsbruk og økonomi innordner de seg også svært ulikt økonomisk. Likevel er det noen fellestrekk som jeg har beskrevet sammen med Dag Bredal i Seniorsakens magasin 2/2010, side 32. Her finner du bl.a. “Sentrale spørsmål å stille seg for god pensjonsplanlegging”.

Et lite regnestykke:

Kroner 500 spart hver måned fra fylte 30 år til fylte 60 år gir deg et oppspart beløp på kr. 375.000,- ved 4,5% rente(skatteeffekt og inflasjon ikke medregnet).

Mer kan du regne selv ved hjelp av denne pensjonskalkulatoren.

Har du lyst til å snakke med noen om pensjon og pensjonssparing er det bare å ringe 04800.

Lykke til med planlegging av god økonomi!

“Vi er en familie på 5 som leier en enebolig som vi nå har fått beskjed om å skrape,vaske og male før høsten/vinteren setter inn for fullt!
egentlig så er det vel litt i seneste laget for maling av hus nå. Utleier syns at vi måtte bære halvparten av kostnadene ettersom vi får leie huset ganske rimelig. Har utleier rett til å stille dette kravet til oss?

Vi har leid boligen i ca 6år, de siste 2 årene uten kontrakt. Vi er redd for å si utleier imot fordi vi har dårlig råd og kan ikke ta opp lån.

Hva mener du om dette?”

Hei,

Du beskriver en kinkig situasjon. Dere har et sterkt ønske om å beholde muligheten til å leie boligen, til ca samme husleie som nå. Jeg forstår at man da kan ønske å strekke seg for å få det til.

I h.h.t. Husleieloven så har dere strengt tatt ikke noen plikt til å male boligen som en del av vedlikeholdet. Leietakers vedlikeholdsansvar er, når ikke annet er avtalt, begrenset til vedlikehold av låser, kraner, vannklosetter, elektriske brytere og kontakter, varmtvannsberedere og inventar og utstyr som ikke er en del av den faste eiendom Legger også ved en lenke fra Bolighjelpa som inneholder mye god informasjon om leieforhold.

Dere har ikke p.t. noen leiekontrakt da den gikk ut for 2 år siden. Loven regulerer dette, og Paragraf 9-2 beskriver:
Fortsetter leieforholdet i mer enn tre måneder etter utløpet av den avtalte leietid uten at utleieren skriftlig har oppfordret leieren til å flytte, er leieavtalen gått over til å være tidsubestemt.

Tidsubestemt utleie:
§ 9-5. Utleierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale
       Er ikke annet avtalt eller annet følger av loven her, kan tidsubestemt leieavtale sies opp av utleieren.
       En tidsubestemt leieavtale om bolig kan bare sies opp av utleieren dersom:
a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden,
b) riving eller ombygging av eiendommen gjør at husrommet må fravikes,
c) leieren har misligholdt leieavtalen, eller
d) det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen.

Faren er ikke størst for at dere blir sagt opp, men for at husleien økes(med varslingsfrist). Dersom dere som en del av leien går med på at dere skal påta dere denne jobben som en del av husleien, så vil det være viktig å inngå en avtale som sikrer dere fortsatt leierett i et visst antall år.
En annen side ved denne saken er imidlertid skatt. Jeg vet dessverre ikke nok om lovligheten av å inngå avtaler om vedlikehold på dette nivået. Jeg er ganske sikker på at utleier må estimere en verdi på dette arbeidet slik at han oppgir beløpet som skattepliktig leieinntekt. Det viktige er at det synliggjøres overfor skattemyndighetene.

Jeg anbefaler absolutt en telefon til jurist om dette spørsmålet, Jussbuss er et bra sted å ta kontakt.
Jeg legger saken ut på bloggen, anonymisert, og BER OM INNSPILL FRA LESERNE.

Med vennlig hilsen
Sidsel

Hei,

Både når man søker boliglån hos Husbanken og i de vanlige bankene stilles det krav om egenkapital, minimum 10%. Ved bygging av egen bolig hvor man selv skal legge inn betydelig egeninnsats, vil verdien av egeninnsatsen bli vurdert og kan i noen grad kompensere for deler av egenkapitalen. Samtidig er det i et byggeprosjekt relativt mange løse tråder (og fristelser underveis) som gjør at långiver allikevel vil kreve at det finnes egenkapital i kroner også.

Dersom du ikke har oppspart egenkapital men har god inntekt og betjeningsevne, så vil det være mulig å søke om Husbankens Startlån for å komme inn på boligmarkedet. Du søker om lånet i den kommunen der du bor.

Jeg tror ikke det er lettere å få finansiering til å bygge selv enn å kjøpe en ferdig bolig, medmindre det er store poster i byggeregnskapet man kan stille med som “egenkapital”, for eksempel tomt.

Har du som leser andre erfaringer eller råd så er det flott om du sender kommentarer!

Hei,

Du blir ingen endring på lånebetingelsene selv om du leier ut leiligheten din en periode. Leiligheten er fortsatt din første bolig,- selv om du bor et annet sted en stund. Forstår at du spør, for dersom man kjøper leiligheter med utleie som formål(næringsformål) vil betingelsene ikke være som for Førstehjemslån. Viser forøvrig til et annet innlegg jeg har hatt om utleie av bolig, kan være noen tips å hente der. Lykke til!

Hilsen Sidsel

Hei,

Det gis anledning til å frafalle arv etter Arveloven paragraf 74. D.v.s. at din far sier nei takk til å ta imot arv helt eller delvis, og i stedet lar arven sin gå videre til din bror og deg. Det er en forutsetning i h.h.t. loven at arven som frafalles deles likt mellom din bror og deg.
Det må fylles inn et skjema til skatteetaten.
Din far kan bestemme at arven dere mottar skal bli deres særeie, men ellers har han ikke anledning til å legge begrensninger på arven han frafaller( i h.h.t. skjema fra skatteetaten, se lenke), det betyr at dere kan bruke pengene fritt.

Alle kan gi gaver til familie, venner eller andre. Beløpet man avgiftsfritt kan gi bort er kr. 470.000,- til samme mottaker.
Så du kan føre en gave tilbake til din far, hvor  inntil kr. 470.000,- vil være uten arveavgift(om han ikke har mottatt gave fra deg tidligere).

Men, som alltid ved arvespørsmål  vil jeg si:  Det kan være elementer i ditt case jeg ikke kjenner til og da kan svaret mitt være mangelfullt. Sjekk med jurist.
Mvh
Sidsel

Vennlig hilsen Sidsel

“Jeg opplever gang på gang at det plutselig er altfor lite penger igjen på kontoen. Trodde jeg hadde kontroll, men neida… Hilsen Ina”

Hei Ina,

Den opplevelsen er du ikke alene om, og det er nok i slike tilfeller kredittkortet kommer litt for raskt opp av lommeboken og skaper økonomikrøll på lengre sikt. Dessverre finnes det ingen trylleformel for god hverdagsøkonomi, kun nøysomhet og planlegging nytter for den som vil unngå uønskede overraskelser.  Siden du trodde du har kontroll har du antakelig tatt noen grep fra før, men kanskje ikke alle disse punktene er på plass?

• Utarbeid budsjett og følg det
• Etablèr regningskonto med fast månedlig overførsel
• Etablèr sparekonto med fast månedlig overførsel for å ha en krisebuffer
• Legg inn regningene med èn gang de kommer,- med trekk på kontoen på den forfallsdatoen som er oppgitt
• Gå inn i nettbanken og etablèr sms-varsling når kontoen din går under et visst beløp(beløpet bestemmer du selv)
• Etablèr sms-varsling når ditt mastercard benyttes

Robert Grinde:

Sørg for å stå på eksamen!
Dette er heldigvis ikke noe jeg har opplevd selv, men det er dyrt å stryke på eksamen. Kontinuasjonsavgift, studielån for ikke snakke om tiden du bruker på å gå opp på ny kunne vært spart om du fulgte med på forelesningene. Derfor er mitt studentøkonomitips like enkelt som det er genialt, sørg for å stå på eksamen!

Herman Kruse:

For det første er det lurt å skaffe seg en konto som tilfredsstiller dine behov. Er du ung student er det selvsagt smart å velge programmet Student fra DnB NOR. Her slipper man årsgebyr de første årene og har veldig gunstige vilkår ellers. …Så er det viktig å tenke på hva pengene går til, og den letteste måten å få oversikt over det på er å sette opp et budsjett. Det går an å finne mange ferdiglagde budsjetter i excel ved å søke på google, eller så er det rimelig enkelt å sette opp et selv som passer for deg. Men selv med et budsjett er det viktig å bruke pengene riktig. Det hjelper ikke å sette opp et budsjett hvis man ikke arbeider for at inntekt skal være større enn utgifter. For å skaffe en god inntekt er det lurt for studenter å søke om studielån gjennom Statens Lånekasse, samt å skaffe seg en deltidsjobb (ikke la det gå utover studiene da!) Det er mange gode deltidsjobber der ute på markedet, og sider som finn.no og deltidsjobb.no kan være til god hjelp for å finne din første jobb. For å minske utgiftene kan man gjøre ting som; lage matpakke istedenfor å kjøpe dyr mat på kantine eller kiosk, sykle med bysykkel (eventuelt egen sykkel) til bare 100 kr i året istedenfor å bruke pengene på flexus. Kjøper du 12 flexus i året og er under 20 år, koster det 285*12=3420 kroner, og ved å sykle kan du da spare 3320 kr! Hvis du bor alene, kan du tjene gode penger ved å få ned strømregningen. Slå av lyset i rom du ikke er i! Ellers bare vær bevisst på hva pengene går til; der du bruker mest, er det som oftest mest å spare.

Ida Torgerstuen:

Vi har alle dårlige vaner; enten du røyker, bestiller take-away flere ganger i uken, drikker cosmopolitans som om imorgen aldri kommer, trenger en daglig kopp kaffe fra den overprisede caféen på hjørnet, tar taxi fremfor å bruke beina eller finner ting du “alltid har ønsket deg” hver gang du er ute på shopping. Uansett hva som er din greie; kutt ned på den, eller kutt den helt ut. Det er utrolig mye penger å spare på de små tingene. Spar heller til de store!

Og hederlig omtale med trøstepremie gikk til:

Liv Nisja-Wilhelmsen:

Arangere byttekveld. Invitere mange venner be de ta med seg bøker, dvder, cder og klær de er lei av . Så bytter man og drikker vin. Når all byttinga er over og vinen er tom er det moteshow i det man har bytta til seg. Veldig gøy, nesten helt gratis og miljøvennelig

Alternativ nr 2 er å selge leiligheten når den er nedbetalt og sette pengene på høyrentekonto som en egenfinansiert pensjon. Hva vil “lønne seg”, også skattemessig?
Jeg er innforstått med at  om jeg skal flytte fast til Spania så utløser det en helt egen spalte mtp hvilket land jeg skal skatte til m.v. du trenger ikke å ta med den delen..Jeg savner  info om utleieleilighet som pensjonsinntekt her i Norge.

Hilsen Marit”

Hei Marit,
Det gir både trygghets- og frihetsfølelse å vite at man har startet på en økonomisk sikring av pensjonisttilværelsen. Mange nordmenn svarer i markedsundersøkelser at de vet de må spare selv til pensjonsalderen og ikke satse alt på Folketrygden,- men svært få har startet målrettet sparing med tanke på pensjon når de er 35 år. Det er viktig å starte tidlig, slik du har gjort, om man ønsker å spare opp tilstrekkelig med penger til at man kan velge å gå av med pensjon før den alminnelige pensjonsalder. Det er ikke sikkert man ønsker å slutte når man kommer til 60- årsdagen…..men man har i hvert fall sørget for muligheten!

Det er ulike måter å spare langsiktig på. Jeg vil anbefale alle, også deg, å snakke med en rådgiver i bank og få en gjennomgang av alternative plasseringsformer med tilhørende prognoser for verdiutvikling. Det er interessant og gir et godt grunnlag for å velge plasseringsmåte.

Du har rett i at det ikke er stor fokus på tidlig kjøp av leilighet som pensjonssparing her i Norge,  men ganske mange har allikevel kjøpt en ekstra utleieleilighet for å spare på den måten. Ofte kombinert med at barna kan bo i leiligheten i studietiden. Ikke minst er bolig attraktiv som sparebøsse på grunn av skattefordelene. Om man har lån på leiligheten får man trukket fra 28% av renteutgiften i inntekten sin, og man betaler ikke formuesskatt av 100% av verdien. Formuesmessig skatter man av 25% av verdien på egen bolig (egen bolig nr 2 formuesbeskattes med 40% av verdien).

Når det gjelder leieinntekten så skatter man av 28% av netto overskudd

Du skriver ikke hva leiligheten din er verdt/kjøpt for? Hadde vært fint å vite det. Kan ta utgangspunkt i at den p.t. har en verdi på 2 mill, og at du regner med å være  gjeldfri når du er 60 år.

Det er vanskelig/umulig å forutsi prisutvikling, lønns-/pensjonsutvikling, renteutvikling, etc etc.
Jeg holder meg unna den delen og velger følgende scenario:
• Du er 60 år
• Har en gjeldfri leilighet på 2 mill
• Leieinntekt på kr. 10.000 pr mnd
• Verden ellers  ”har stått stille” , du får det samme for kr. 10.000 da som nå.

Regner etter dagens skatteregler.

I den månedlige leieinntekten kan du trekke fra utgifter relatert til eiendommen, inkludert vedlikehold. Vedlikeholdsutgifter vil variere, men vi kan regne ”flatt” på 1,5% pr. år av eiendommens verdi, d.v.s. ca 30.000 pr år(selv om det som oftest er en sats som benyttes når man har enebolig, og satsen vil også variere med boligens alder). Dersom vi fordeler det månedlig vil det redusere leieinntekten med 2.500,-.(men altså..det du kan trekke fra er de virkelige betalte vedlikeholdsutgiftene).
I tillegg kommer andre utgifter. La oss si du sitter igjen med kr. 7.000,- før skatt. Etter fratrekk av skatt, 28% , av kr. 7.000,- sitter du igjen med drøye kroner 5.000 pr. mnd.

I tillegg kommer formuesskatt, men siden du kan eie 700.000 uten å betale formuesskatt vil denne leiligheten ”gå fri” av formuesskatt dersom den blir regnet som din primærbolig. Om du blir skattelagt med 40% av verdien (som sekundærbolig) vil du måtte betale formuesskatt av kr. 100.000,- (forutsatt at det er den eneste formuen du har).

Alternativ 2 er å selge leiligheten og leve av kapitalen. Dersom vi regner etter en rente på 3% på kapitalen, vil du hvert år motta kr. 60.000 før skatt, etter skatt på 28% blir det 43.200,- = 3.600,- pr. mnd. Regnestykket går altså noe i minus i forhold til utleie( med dagens rentenivå).

Hvis vi forutsetter at du har tilknytning til Norge og kommer til å motta pensjon herfra, vil nok den  ut fra det du skriver, dreie seg om minstepensjon(grunnpensjon i den nye Folketrygden). Dersom du ikke har opptjening over grunnpensjon får du, slik reglene er nå, ikke anledning til å gå av med pensjon før du er 67 år.

Det betyr at om du slutter å jobbe ved 60 år, vil du måtte leve fullt og helt på egne oppsparte midler frem til 67 år. Det betyr nok salg av leiligheten. Verken leieinntekten eller renteinntekten alene vil være nok til å leve ”herrens glade dager i Spania”.

Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til økonomisk planlegging 25 år frem i tid. Mange parametre vil/kan endre seg i årene som kommer. Eiendommen kan bli mer/mindre verdt enn man tror, leieinntektene kan bli større/mindre, renten kan endre seg etc etc. 

Det viktigste og beste er at du har startet sparing som vil gi deg økt handlefrihet og fleksibilitet senere i livet.

Vennlig hilsen Sidsel